Trosglimt - å reflektere Guds kjærlighet!

Ofte i kristne sammenhenga kjem d fræm kor dårlig vi kristne e til å spre sannheten videre, kor viktig d e å fortelle om Jesus og Gud til ikke-kristne og at vi kristne må ta ansvaret siden d faktisk e vi som kjenna til denna sannheten. Likavel trur æ mange glømma en viktig ting når de skal ta kontakt me ikkje-kristne å førtælle dæm om vår Skaper og Frelser. Nemlig Guds kjærlighet og d å reflektere den videre til andre menneska. Vi har liksom så lett før å bærre buse ut med ting og fortelle om d vi tror på, og alt de ikkje-kristne gjør feil i forhold til vår tro, også glømma vi å vise dæm vi prata til nestekjærlighet og medmenneskelighet.

På tirsdag va æ på bedehusmøte her i heimbygda me mamma. Der va d en mann som heite Akira (han va opprinnelig fra Japan) som holdt tale. Han fortalte om mye bra, men blant anna litt om hans liv som kristen. Han hadde vært kristen ei ganske lang stund før han skjønte detta med Guds kjærlighet til menneskan og at man ikkje måtte gjøre sæ fortjent til himmelen. Som barn hadde han nemlig ikkje bodd heime hos foreldran og han hadde heller ikkje fått så mye kjærlighet og va derfør vældi innadvent og skjenert. Først en del år etter han va blitt kristen, når han kom til norge og møtte folk som sa "så koselig d e å se dæ igjen", "så godt at du kom" også videre gikk d opp før han litt etter kvært at Gud elska alle menneska uforskyldt og uten at vi må gjøre noe anna enn å tro. Han skjønte altså Guds kjærlighet til menneskan gjennom den kjærligheten de andre kristne viste han!

Før nå'n uke sia va æ leder på en kristen leir før funskjonshemma ungdomma, leiren heite alf-leir (ALF= alle funksjonhemninger). D va ikkje så mange deltagera me p.g.a at timing ikkje passa før en del, men de som va dær va heilt fantastiske! Dagan før æ kom på leiren hadde æ ikkje hatt d heilt topp av forskjellige grunna, men da æ møtte den første deltageren som kom til leirstedet, og han kom mot mæ og heiv arman rundt mæ, ga mæ en stor god klæm og sa et hjertelig "Hei! æ heite..." da va helga mi fullkommen! D va ei fantastisk hælg, me utrolig nydelige ungdomma som bærre lyste godhet og kjærlighet. Og selvom d va ei hælg dær vi jobba hardt før at dissa ungdomman skulle få ei utrolig bra helg, så har æ aldri vært me på ei hælg som har gitt mæ så mye! Æ har vært på mange gode og fantastiske møta, men aldri har æ følt mæ så nær kilden til Guds kjærlighet som da æ va med akkurat dissa 8 ungdomman på ALF-leir! Og da alle skulle gå så måtte æ bærre gå ut ei stund før da rant virkelig tåran!:)

De to eksemplan over e bærre to eksempla på kor ufattlig mye medmenneskelighet og nestekjærlighet har å si! Ingen av gangan blei kristendommen prata noe særlig om, og den va på en måte ikkje i fokus, men samtidig klarte de menneskan å reflektere Guds kjærlighet så godt at d både før mæ og Akira betydde at vi følte oss nærmare Gud enn d vi hadde gjort på længe, og selvom æ før såvidt viste kor høyt Gud elska oss menneska fra før så va d fortsatt ufattelig sterkt før mæ å se Guds kjærlighet så tydelig i andre menneska!! Nu va jo riktig både æ og han Akria kristne fra før av, men æ har hatt mange vænna som har kommentert at nå'n ganga så kan de liksom vurdere å bli kristen når de møte kristne som visa kjærlighet og godhet, før da blir liksom d så positivt at folk e kristne, d hjelp andre på en måte! Mens andre ganga når de møta folk som står å fortæll om kristendommen me ei alvorlig mine og en næsten "beirevitende" stæmme da føla di at religion ødelægg!

Så vær så snill folkens, bruk tid på å finne fram til Guds kjærlighet og reflekter den videre til andre! Før d e jo nettopp d som gjør våres religion så fantastisk! Vi har en Gud som elska oss og som ofra sin egen sønn før at kvær den som tror på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv!
SÅ gå ut og la folk få føle Guds kjærlighet strømme gjennom dæm ved at den reflekteres gjennom dåkker!
<3Bildet er tatt og redigert av Dag-Erik G. Johansen:)